søndag 11. oktober 2009

ANALYSE AL-GORE


Talen er skrevet og fremført av Al Gore, han var tidligere visepresident i USA. Al Gore holdt talen under Nobels fredpris utdelingen i Oslo 2007. Målgruppen med talen er nok voksne personer. Han sikter til alle som ikke er bevisst på den globale oppvarmingen. Han klarer også å med de som er bevisst, med gode fakta og poeng. Hovedbudskapet i talen er at alle kan hjelpe jorden vår mot global oppvarming. Al Gore vil frem hvor viktig det er å ta vare på jorden og hvor viktig det er at vi kjemper mot den globale oppvarmingen.

Al Gore begynner talen sin med en høflig og formell innledning der han viser at han har respekt for de som hører på talen hans.
Han gjør seg sjenert med å fortelle dette utsagnet:
«Jeg har et formål med å være her i dag. Jeg skulle ønske jeg var veltalende nok til å tjene dette formålet mer effektivt og raskere, men så langt har jeg ikke greid det

Når Al Gore sier dette gjør han seg menneskelig og legger seg på nivå med vi som hører på, dette gjør han fordi vi skal en forståelse og vi skal kunne identifisere oss med han. Det han begynner med er at han spiller på patos med at han fanger følelsene våres, han vekker også fornuften i oss, som logos.

I neste avsnitt gjør han eksempler som fanger vår interesse, dette gjør at vi vil høre etter og følge med på hva han har å si. Han bruker etos til å troverdighet og tillit til han. Han følger opp med gode ord om andre, dette vekker enda mer tillit til han, vi føler da at dette er en bra person som snakker og han vet hva han snakker om, Hjernene våre tenker automatisk at han snakker sant.

Han begynner en setning med: «vi som tilhører menneskeslekten...» Når Al Gore sier detter gir han oss en følelse om at alle har like mye makt til å gjøre noe og at vi alle står sammen om problemet om global oppvarming. Han gir oss sterke fakta og ord for å frem poengene sine om global oppvarming. Al Gore bruker også eksempler som gjør at vi vil høre etter, eksempel som han har plukket ut for at flest mulig skal forstå krisene vi står ovenfor.

Gjentakelser gjør at ordene får en sterkere effekt og at vi kommer til å huske hva han har sagt. Han gjentar to ganger «syv år fra nå». Han snakker da om hvor lang tid det kan komme til å ta før isen over nordpolen forsvinner helt. Grunnen til at det er akkurat dette han vil gjenta er at det er så nærme der vi bor. Derfor får vi en bedre forståelse om hvor alvorlig det er. Han sier at fakta som dette er så urovekkende at det vekker patosappell i oss, det som har med følelsene våre. Det er også logosappel, dette gjør at vi vil gjøre noe med problemet. Han sier for eksempel: ”Etter hvert som ekstremtemperaturene har økt, har titusener av mennesker mistet livet.

Al Gore har så mange gode og forståelige fakta som gjør at vi får tillit og troverdighet til han. Vi får en følelse av at han vet hva han snakker om, dermed spiller han på patos igjen. Eksempel som er gitt i begynnelsen av teksten blir tatt opp igjen senere det gjør at vi får en mer sammenheng av teksten.

Uten å være klar over det har vi nemlig begynt å føre krig mot jordkloden.” Dette er et utsagn han bruker, han sier da med dette at det er noe vi har gjort uten å være klar over det, men nå er vi klar over det og bør derfor gjøre noe med det. Han sier også med denne setningen at det er vår feil og derfor vårt ansvar å ordne opp i problemene som det har ført til. Han forklarer hva vi må gjøre og hva vi kan gjøre.

Al Gore gir ros til Europa og Japan, når han sier det, vil gjøre mer. Al Gore for hele tiden frem at alle er viktige og dersom vi skal slutt på krisen må vi alle stå sammen.

I avslutningen av talen til Al Gore, gjør han oss oppmerksom på hva folk kommer til å si dersom vi ikke gjør noe og på den andre siden dersom vi gjør noe med den globale oppvarmingen. Han oppsummerer hva vi trenger for å klare dette sammen. En politisk vilje og fornybare ressurser, til sammen kan vi klare dette sier han. Han avslutter helt med å med andre ord det han startet talen med. Dette gjør slik at han forsterker poenget sitt.

Vi tjener et formål. Vi er mange. Men for dette formålet skal vi reise oss og handle sammen– som om vi var én.

Al Gore speler for det meste på følelsene våre i talen, han bruker eksempel og fakta som gjør at vi blir engasjerte. Al Gore treffer målgruppen sin, han er en flink taler, han vet hvordan han skal ta med de som ikke er bevisst på den globale oppvarmingen, og han har så mange fakta at de som er bevisst på det også lærer noe nytt.

mandag 5. oktober 2009

ANALYSE KRONIKK

UDUGELIGE OFFENTLIGE ANSATTE

Teksten heter ”udugelige offentlige ansatte”, skrevet av Dagfinn Nordbø. Han er tekstforfatter og barnevernspedagog i Oslo. Kronikken er hentet fra www.aftenposten.no og er publisert 20.09.2009. Temaet er om hans syn på offentlige ansatte.

Dagfinn starter teksten med å gå rett på sak der han forteller at de som jobber i den offentlige sektoren i dag er ikke gode nok, de tar bare det de får. Han mener at når de skal ansette nye personer og ikke får folk som er utdannet, blir det studenter som ikke er utdannet og som ikke helt vet hva de gjør i jobben. Teksten handler om kritisering av den offentlige sektoren om hvor dårlige de er til å ansette gode personer.

Teksten begynner med en ingress der han forteller om regjeringen der de skryter over hvor mange lærere de har fått nå. Han starter også med en kampanje, mens vi er vant med å lese tekster som begynner med å fortelle hva det skal handle om. Dette gjør han fordi det er litt useriøs tekst.

I hele teksten skriver han om hvor udugelige de er de som jobber i den offentlige sektoren. Han mener at de som jobber i den offentlige sektoren ikke har utdanning, han mener at de ikke hva de skal gjøre i jobben og sitter bare mye der og ikke gjør noen ting. Han viser til eksempler i teksten som han har opplevd. Eksemplene han forteller om går ut på at lærerne bruker brutale overgrep på barna, og om studenter som bare søker i den offentlige sektoren for å ikke gjøre noen ting, bare tjene penger.

I hoveddelen bruker han flere ulike argumenter. Han bruker også en farlig setning som begynner med ”det vi vet”, dette gjør han fordi de som leser skal være enig med han og når de leser skal de føle at de og må føle det fordi alle andre gjør det. Nordbø forteller også om historier han har hørt eller opplevd fra virkeligheten. Disse historiene appellerer veldig mye til følelsene våre. Det bygger på mye overdrivelser som vi tydelig ser på det han skriver. Han viser veldig klart hva han tydelig synes om den offentlige sektoren.

Det er også veldig mye sammenligning i teksten. Den offentlige sektoren blir sammenlignet med både den private sektoren og næringslivet. Han fortellet det slik fordi i næringslivet er det kun de beste som får jobb, mens i den offentlige sektoren får den første og den beste jobb.

Det er også blitt brukt en del metaforer. Eksempler som dette er ” skrikes det på flere hender”. Metaforer er språklige ord og utrykk som brukes med overført betydning.

I avslutningen skriver Dagfinn om akkurat det samme som han skrev om i innledning, om en kampanje som blir kallet GNIST og hva denne kan være med å gjøre i fremtiden.

Det er veldig interessant og se hvordan Dagfinn beskriver den offentlige sektoren. Selv synes jeg teksten er litt overdrevent, og det kan være litt for mange eksempler i stedet for å se på all fakta. Jeg måtte tenke litt når jeg leste denne teksten og jeg ble veldig engasjert. På noen måter kan jeg også tro at det er slik som han beskriver det, men jeg tror ikke alle er det.

KILDER:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget.

søndag 4. oktober 2009

NASJONALSANGER

Nasjonalsangene vi har her i Norden er like hverandre på noen måter og ulike på andre måter. Det som er likt for alle sangene er måten de forklarer landet sitt på. Det er Nasjonalsanger fra Norge, Sverige, Danmark og fra samene.


Den norske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til Norge heter, Ja vi elsker, og er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, melodien er skrevet av fetteren til Bjørnson Rikard Nordraak.

Denne sangen her blir skrevet om hvordan Norge har kjempet for landet sitt. Denne sangen blir også vår Herre nevnt, så det er litt om religionen vår i teksten. Linjen ”ja vil elsker dette landet”, blir også repetert noen ganger, dette er for å vise følelser for landet som forfedrene har kjempet for. Det er også litt naturskildringer i teksten. Men det teksten handler mest om er krig og hvordan forskjellige personer har kjempet for fedrelandet.


Den Svenske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til Sverige heter ”du gamla du fria”, de to første versene er skrevet av Richard Dybeck, mens de to siste versene er skrevet av Louise Ahèn.

I denne sangen blir det skrevet mye om naturskildringer og landsskildringer. Vi for høre geografisk hvor på kloden landet ligger, og at med Gud skal de kjempe for hjem og for folk. I sangen står det også at de vil både leve og dø i landet sitt, dette er det eneste og beste landet de kan bo i. De vil tjene sitt elskede land og de sverger troskap med døden til vitne.


Den danske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til Danmark er skrevet i 1819 av Adam Gottlob Oehlenschläger.

Denne nasjonalsangen handler om naturskildring og landsskildringer. Denne nasjonalsangen likner veldig på svenskenes sant. Svenskene har også skrevet om sin østersand. De synger at de har kjempet h kampen, men de har også hvilt etter slagene. Den danske nasjonalsangen har med seg geografiske beskrivelser av landet, de har nevnt de danske øyer.


Den samiske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til samene er skrevet av Isak Saba og det er egentlig et dikt som i 1986 ble bestemt skulle være nasjonalsangen til samene. Sangen heter Sámi soga lávlla. I denne sangen her er det også mange likheter som de andre nasjonalsangene. Her blir det synge om natur og kampen om frihet. Det viser at de er stolte over sin nasjon og at de har en stor historie, med en hard kjemping om si frihet.

I disse nasjonalsangene vi har sett på nå gir de uttrykk for sin stolthet for landet eller nasjonen. Nasjonalsangen skal hedre landet sitt.


Disse fire nasjonalsangene har en del fellestrekk. Alle sangene forteller om kjærligheten til landet. Alle er villig til å gjøre alt de kan for å ta vare på landet sitt. Alle sangene forteller også om sin flotte natur, men noen sanger snakker mer om det enn andre. Spesielt den samiske nasjonalsangen, den snakker veldig mye om naturen.

Nasjonalsangene forteller også om alle problemer de har hatt rundt kriger, og hva som er landets historie. Det blir fortelt hvor mye hver enkelt har kjempa for landet sitt. Da går du veldig inn på kjærligheten til landet, og hvor villige hver enkelt er for å kjempa for landet sitt.


KILDER:

http://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet

http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsang

http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria

http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige

http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land
http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mi_soga_l%C3%A1vlla