OPPGAVER TIL FORTUNA

FORTUNA av Alexander L. Kielland

Fortuna er en roman som er skrevet av Alexander L. Kielland og er fra 1884.


1. Gi et kort sammendrag av boka.

Denne boken handler om Abraham Løvdahl som er ferdig student og skal begynne å arbeide. Abraham har begynte og jobbe i familiebedriften Fortuna, som er et aksjeselskap, der han har fått stillingen som assistent og daglig leder. Abraham ville egentlig tatt medisin utdanningen, men Abraham var en person som gjorde det han fikk beskjed om og det andre folk forventet av han. For å bevise det giftet han seg med Clara, han tok jus utdanning og jobbet for faren sin i stedet for å ta medisin utdanningen. Han får trøst av Grete, ei blind kvinne som synes synd på han og det han gjør for familien, eller ryktet. Etter hvert går aksjeselskapet konkurs. Professor Løvdahl som er far til Abraham nekter å se sannheten at de går konkurs før det var for sent. Abraham er personen som får det meste av skylden fordi bedriften har gått konkurs, folk tror at han har stelt penger fra spare – og livsforsikrings-kassen til arbeiderne. Egentlig så var det Professor Løvdahl sin skyld for at Fortuna gikk konkurs. Grete som var med og trøstet Abraham reiste fra byen på grunn av nedgangstiden som hendte. Bedriften Fortuna var en viktig ressurs for byen at når den gikk konkurs rammet det alle i bygden, unntatt banksjefen Christensen. Abraham, Clara og Professor Løvdahl mister alt de eide.


2. Les om romanen her og her. Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "glokalisering"?

Etter å ha lese disse to referatene om Fortuna mener Jostein Solland at romanen gir oss et eksempel på ”glokalisering”. Fortellingen om Fortuna tar del i det som vi ikke kan gjøre noe med, langt i fra oss og det som står nærme. Han sier at det handler om globale krefter som står i sentrum av livene vårs. Den økonomiske globaliseringen påvirker hele lokalsamfunnet. Han mener at mye av det som skjer i Fortuna kan hende med oss på denne tiden også, spesielt siden vi har finanskrise nå.

3. I den ene artikkelen nevnes det at boka speiler verdenssituasjonen. På hvilken måte kan man si at den gjør det?

I boken Fortuna kan vi kjenne oss veldig godt igjen nå på denne tiden på grunn av vi har finanskrise nå. Finanskrisen startet i USA, men har rammet hele verden nå i dag. Finanskrisen startet med at de amerikanske bankene lånte bort mer penger enn det de kunne gi tilbake. Dermed ble det med at de måtte ta tilbake for eksempel hus og selge for mindre penger enn hva de var verdt. Dette førte til stor økonomiske problem som vi ser i verden i dag. Dette påvirker alle, mange mister jobbene sine fordi folk ikke har råd til å kjøpe alt som de vil ha og da har de som jobber det ikke arbeid og gjøre og de tjener ikke penger og har ikke råd til å betale ut lønn til de som jobber der.
I boken låner professor Løvdahl ut mer penger enn hva han har. Dette fører til at bedriften Fortuna går konkurs og bankene tar ifra han alt han har.

4. Hvordan tjener hovedpersonen, professor Løvdahl sine penger? Hvilke likheter har han med investoren Bernard Madoff?

Professor Løvdahl får inn penger med at han er ansvarlig for bedriften Fortuna og deres økonomi. Professor Løvdahl tjener også penger av å låne av alle andre og love at de skal få alt tilbake med renter når han får penger til å betale. Han spiller også en del som han tjener penger på. Løvdahl er en person som folk får tillit til og derfor klarer han lett og lure de.

Bernard Madoff var en investor som svindlet folk, han vart dømt for svindel i mars 2009. Han lurte og svindlet tusenvis av investorer for billioner av dollar.

Jeg klarer å se likheter med disse to personene fordi begge svindler og lurer folk, de drar også med seg uskyldige folk som faktisk har stolt på disse personene som til slutt taper mange penger på de to. Professor Løvdahl gjort det ikke like bevisst som Bernhard Madoff, men det er svindel det han også holdt på med.

5. Nevn kort de viktigste personene, hva kjennetegner dem?

Professor Løvdahl er en mann folk har tillit til. Etter hvert i boken mister han respekten ved at han misbruker makten han får av at folk stoler på han. I slutten av boken vart han nedbrutt sammen med bedriften Fortuna. Professor Løvdahl var far til Abraham.

Abraham Løvdahl er sønnen til professor Løvdahl. Han er en lett påvirkelig ung mann som gjør det andre sier han skal gjør, derfor gifter han seg med Clara og studerer jus i stedet for å ta medisin utdanningen. Abraham ser opp til faren og på grunn av det svikter han folka som står rundt han.

Clara er gift med Abraham, hun er ikke den personen Abraham trudde hun var. Hennes humørsvingninger styrer ekteskapet deres. Etter hvert er ikke ekteskapet like bra som det var, Abraham mener at hun er ikke den livsglade som hun en gang var. Hun var veldig humørsyk. Clara for god kontakt med professor Løvdahl


6. Hvilke miljøer og sosiale klasser skildres i boka?

Romanen skildrer hvordan de forskjellige menneskene fra forskjellige miljø og klasser, hvordan de reagerer på den økonomiske krisen som rammer de. Vi får et innblikk i hvordan arbeidsklassen må ta kampen for overklassens feiltakelser.

7. Vi kan si at boka er typisk for realismen, noe som kjennetegnet mange romaner i perioden 1870-1890, på hvilken måte?

I årene mellom 1870 og 1890 var den litterære perioden kallet realismen. Det som er typisk for realismen er at den belyser samfunnsproblemene og den fikk folk til å være med på å endre forskjellige saker. Forfatterne kunne i denne perioden være med å sette i gang samfunnsdebatt. I Fortuna kan du se at de fokuserer på samfunnsproblemene som oppstår. Du får et innblikk i hvordan samfunnet blir styrt.




Kilder:
Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget
Alexander L. Kielland (1884) Fortuna, Gyldendal
http://no.wikipedia.org/wiki/Fortuna_(roman)

ANALYSE FOLKEVISE

TORJUSDØTRANE

”Torjusdøtrane” er en folkevise. Det som kjennetegner en folkevise er at de har anonym forfatter. Folkevisene kan du lett lære deg og de pleier å være lange med vers. Folkevisene har også ofte en tragisk historie. Du kan ofte lese de samme historiene på ulike versjoner i forskjellige land. Denne folkevisen her finnes i alle nordiske land, men her i Norge mangler slutten, men de som sang den fortalte hva som skjedde i slutten.

Torjusdøtrane handler om Torjus som har en datter som ikke vil stå opp om morgenen for og gå til kirken, hun vil heller sove lengre og heller koma senere. Tilslutt tar Kari på seg klærne, gjør seg klar på håret og tar på seg kåpen. Hun hopper på hesten og skal ri til kirken gjennom skogen. Når hun var på veg traff hun på to tiggere, de ville ha sex med henne, men Kari sa at hun heller ville dø enn å ha sex med tiggerne. Tiggerne dreper hun, etterpå begynner det å brenne vokslys der blodet til Kari er. Nå ser tiggerne at det de har gjort er feil. De gikk til gården der Torjus var. Torjus kjenner med en gang igjen kjolen til Kari og forstår hva som har skjedd. Torjus brenn tiggerne i ei badstue.

Den viser forskjellen på det gode og det onde, og hva som kan skje viss du gjør noe dumt.

Denne folkevisen her er en lyrisk-episk vise, det kun det se med at den formidler ulike stemninger og det er en dramatisk historie.

I denne folkevisen finne vi enderim som for eksempel "ri'e - bie" og "bekkje - rekkjer". Den har også bokstav rim som ”gangaren grå”. Visen er bygd opp av to verselinjer, og refrenget går igjen.

Torjusdøtrane er en religiøs folkevise, det kan du se på med kirken og hvilken straff du får viss du ikke går i kirken.

Budskapet i denne folkevisen er at du skal ikke drepe.

KILDER:

Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget

http://dl.dropbox.com/u/231568/om%20det%20norske%201800-tallet.pdf

ANALYSE EVENTYR

JENTA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE

Eventyret Prinsessen som ingen kunne målbinde er samlet inn av Peder Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, mest kjent som Asbjørnsen og Moe.

Eventyret handler om ei prinsesse som er så vanskelig at ingen klarer å målbinde henne. Kongen lover at den som klarer det skal få prinsessen og halve kongeriket. Dette fikk Per, Pål og Espen Askeladden snusen i og bestemte seg for å gå og prøve å vinne prinsessen. Per og Pål var ganske irritert på Espen Askeladden når de var på veg til slottet. Espen fant veldig mye på vegen, Per og Pål mente at han ikke fikk bruk for dette og at det var bare til å kaste. Espen hørte ikke på dem og samlet med seg alt han fant på vegen.

Da de kom til slottet var det Per som var førstemann som skulle prøve å få prinsessen, men han kom fort ut igjen. Etter på var det Pål sin tur som gikk inn for å vinne prinsessene, men også han mislyktes. Til slutt var det Espen Askeladden sin tur, prinsessen var veldig vanskelig mot han, men med alle tingene han hadde funnet på vegen klarte han og målbinde henne. Han fikk da prinsessen og halve kongeriket!

Eventyr trekk

Sjangeren på eventyret er folkevise. Det som er typisk med folkevise er at det er ukjent forfatter. Hvor det er skrevet og når det er skrevet er også ukjent. Men vi vet at eventyret er samlet inn av Asbjørnsen og Moe.

Eventyret starter med ”Det var en gang…” som er veldig typisk begynnelse for eventyr. Det er gjentakelser i eventyret, som at Askeladden finn forskjellige ting og da har han samme replikk ”jeg fant, jeg fant”, og når brødrene kommer med en kommentar at han kommer ikke til å få bruk for det han finner, svarer han hver gang ” Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vell den og”. Eventyret har også typisk eventyr - trekk som at de er 3 brødre, det blir funnet 7 ting på vegen og den 3. broren Askeladden klarer å målbinde prinsessen. Det er også en konge, prinsesse og kongerike i eventyret. Avslutningen med at han fikk prinsessen og halve kongeriket er også typisk for eventyr.

Budskapet i eventyret vil jeg si er at du kommer lengre med å være god og snill enn å være ond. Du kommer heller ikke langt med å forhåndsdømme folk.

KILDER:

Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget

http://dl.dropbox.com/u/231568/om%20det%20norske%201800-tallet.pdf

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/96/Norske_folke_og_huldre-eventyr.jpg

ANALYSE AL-GORE

Talen er skrevet og fremført av Al Gore, han var tidligere visepresident i USA. Al Gore holdt talen under Nobels fredpris utdelingen i Oslo 2007. Målgruppen med talen er nok voksne personer. Han sikter til alle som ikke er bevisst på den globale oppvarmingen. Han klarer også å få med de som er bevisst, med gode fakta og poeng. Hovedbudskapet i talen er at alle kan hjelpe jorden vår mot global oppvarming. Al Gore vil få frem hvor viktig det er å ta vare på jorden og hvor viktig det er at vi kjemper mot den globale oppvarmingen.

Al Gore begynner talen sin med en høflig og formell innledning der han viser at han har respekt for de som hører på talen hans.
Han gjør seg sjenert med å fortelle dette utsagnet:
«Jeg har et formål med å være her i dag. Jeg skulle ønske jeg var veltalende nok til å tjene dette formålet mer effektivt og raskere, men så langt har jeg ikke greid det.»

Når Al Gore sier dette gjør han seg menneskelig og legger seg på nivå med vi som hører på, dette gjør han fordi vi skal få en forståelse og vi skal kunne identifisere oss med han. Det han begynner med er at han spiller på patos med at han fanger følelsene våres, han vekker også fornuften i oss, som logos.

I neste avsnitt gjør han eksempler som fanger vår interesse, dette gjør at vi vil høre etter og følge med på hva han har å si. Han bruker etos til å få troverdighet og tillit til han. Han følger opp med gode ord om andre, dette vekker enda mer tillit til han, vi føler da at dette er en bra person som snakker og han vet hva han snakker om, Hjernene våre tenker automatisk at han snakker sant.

Han begynner en setning med: «vi som tilhører menneskeslekten...» Når Al Gore sier detter gir han oss en følelse om at alle har like mye makt til å gjøre noe og at vi alle står sammen om problemet om global oppvarming. Han gir oss sterke fakta og ord for å få frem poengene sine om global oppvarming. Al Gore bruker også eksempler som gjør at vi vil høre etter, eksempel som han har plukket ut for at flest mulig skal forstå krisene vi står ovenfor.

Gjentakelser gjør at ordene får en sterkere effekt og at vi kommer til å huske hva han har sagt. Han gjentar to ganger «syv år fra nå». Han snakker da om hvor lang tid det kan komme til å ta før isen over nordpolen forsvinner helt. Grunnen til at det er akkurat dette han vil gjenta er at det er så nærme der vi bor. Derfor får vi en bedre forståelse om hvor alvorlig det er. Han sier at fakta som dette er så urovekkende at det vekker patosappell i oss, det som har med følelsene våre. Det er også logosappel, dette gjør at vi vil gjøre noe med problemet. Han sier for eksempel: ”Etter hvert som ekstremtemperaturene har økt, har titusener av mennesker mistet livet.”

Al Gore har så mange gode og forståelige fakta som gjør at vi får tillit og troverdighet til han. Vi får en følelse av at han vet hva han snakker om, dermed spiller han på patos igjen. Eksempel som er gitt i begynnelsen av teksten blir tatt opp igjen senere det gjør at vi får en mer sammenheng av teksten.

”Uten å være klar over det har vi nemlig begynt å føre krig mot jordkloden.” Dette er et utsagn han bruker, han sier da med dette at det er noe vi har gjort uten å være klar over det, men nå er vi klar over det og bør derfor gjøre noe med det. Han sier også med denne setningen at det er vår feil og derfor vårt ansvar å ordne opp i problemene som det har ført til. Han forklarer hva vi må gjøre og hva vi kan gjøre.

Al Gore gir ros til Europa og Japan, når han sier det, vil gjøre mer. Al Gore for hele tiden frem at alle er viktige og dersom vi skal få slutt på krisen må vi alle stå sammen.

I avslutningen av talen til Al Gore, gjør han oss oppmerksom på hva folk kommer til å si dersom vi ikke gjør noe og på den andre siden dersom vi gjør noe med den globale oppvarmingen. Han oppsummerer hva vi trenger for å klare dette sammen. En politisk vilje og fornybare ressurser, til sammen kan vi klare dette sier han. Han avslutter helt med å med andre ord det han startet talen med. Dette gjør slik at han forsterker poenget sitt.

”Vi tjener et formål. Vi er mange. Men for dette formålet skal vi reise oss og handle sammen– som om vi var én.”

Al Gore speler for det meste på følelsene våre i talen, han bruker eksempel og fakta som gjør at vi blir engasjerte. Al Gore treffer målgruppen sin, han er en flink taler, han vet hvordan han skal ta med de som ikke er bevisst på den globale oppvarmingen, og han har så mange fakta at de som er bevisst på det også lærer noe nytt.

ANALYSE KRONIKK

UDUGELIGE OFFENTLIGE ANSATTE

Teksten heter ”udugelige offentlige ansatte”, skrevet av Dagfinn Nordbø. Han er tekstforfatter og barnevernspedagog i Oslo. Kronikken er hentet fra www.aftenposten.no og er publisert 20.09.2009. Temaet er om hans syn på offentlige ansatte.

Dagfinn starter teksten med å gå rett på sak der han forteller at de som jobber i den offentlige sektoren i dag er ikke gode nok, de tar bare det de får. Han mener at når de skal ansette nye personer og ikke får folk som er utdannet, blir det studenter som ikke er utdannet og som ikke helt vet hva de gjør i jobben. Teksten handler om kritisering av den offentlige sektoren om hvor dårlige de er til å ansette gode personer.

Teksten begynner med en ingress der han forteller om regjeringen der de skryter over hvor mange lærere de har fått nå. Han starter også med en kampanje, mens vi er vant med å lese tekster som begynner med å fortelle hva det skal handle om. Dette gjør han fordi det er litt useriøs tekst.

I hele teksten skriver han om hvor udugelige de er de som jobber i den offentlige sektoren. Han mener at de som jobber i den offentlige sektoren ikke har utdanning, han mener at de ikke hva de skal gjøre i jobben og sitter bare mye der og ikke gjør noen ting. Han viser til eksempler i teksten som han har opplevd. Eksemplene han forteller om går ut på at lærerne bruker brutale overgrep på barna, og om studenter som bare søker i den offentlige sektoren for å ikke gjøre noen ting, bare tjene penger.

I hoveddelen bruker han flere ulike argumenter. Han bruker også en farlig setning som begynner med ”det vi vet”, dette gjør han fordi de som leser skal være enig med han og når de leser skal de føle at de og må føle det fordi alle andre gjør det. Nordbø forteller også om historier han har hørt eller opplevd fra virkeligheten. Disse historiene appellerer veldig mye til følelsene våre. Det bygger på mye overdrivelser som vi tydelig ser på det han skriver. Han viser veldig klart hva han tydelig synes om den offentlige sektoren.

Det er også veldig mye sammenligning i teksten. Den offentlige sektoren blir sammenlignet med både den private sektoren og næringslivet. Han fortellet det slik fordi i næringslivet er det kun de beste som får jobb, mens i den offentlige sektoren får den første og den beste jobb.

Det er også blitt brukt en del metaforer. Eksempler som dette er ” skrikes det på flere hender”. Metaforer er språklige ord og utrykk som brukes med overført betydning.

I avslutningen skriver Dagfinn om akkurat det samme som han skrev om i innledning, om en kampanje som blir kallet GNIST og hva denne kan være med å gjøre i fremtiden.

Det er veldig interessant og se hvordan Dagfinn beskriver den offentlige sektoren. Selv synes jeg teksten er litt overdrevent, og det kan være litt for mange eksempler i stedet for å se på all fakta. Jeg måtte tenke litt når jeg leste denne teksten og jeg ble veldig engasjert. På noen måter kan jeg også tro at det er slik som han beskriver det, men jeg tror ikke alle er det.

KILDER:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget.

NASJONALSANGER

Nasjonalsangene vi har her i Norden er like hverandre på noen måter og ulike på andre måter. Det som er likt for alle sangene er måten de forklarer landet sitt på. Det er Nasjonalsanger fra Norge, Sverige, Danmark og fra samene.

Den norske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til Norge heter, Ja vi elsker, og er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, melodien er skrevet av fetteren til Bjørnson Rikard Nordraak.

Denne sangen her blir skrevet om hvordan Norge har kjempet for landet sitt. Denne sangen blir også vår Herre nevnt, så det er litt om religionen vår i teksten. Linjen ”ja vil elsker dette landet”, blir også repetert noen ganger, dette er for å vise følelser for landet som forfedrene har kjempet for. Det er også litt naturskildringer i teksten. Men det teksten handler mest om er krig og hvordan forskjellige personer har kjempet for fedrelandet.

Den Svenske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til Sverige heter ”du gamla du fria”, de to første versene er skrevet av Richard Dybeck, mens de to siste versene er skrevet av Louise Ahèn.

I denne sangen blir det skrevet mye om naturskildringer og landsskildringer. Vi for høre geografisk hvor på kloden landet ligger, og at med Gud skal de kjempe for hjem og for folk. I sangen står det også at de vil både leve og dø i landet sitt, dette er det eneste og beste landet de kan bo i. De vil tjene sitt elskede land og de sverger troskap med døden til vitne.

Den danske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til Danmark er skrevet i 1819 av Adam Gottlob Oehlenschläger.

Denne nasjonalsangen handler om naturskildring og landsskildringer. Denne nasjonalsangen likner veldig på svenskenes sant. Svenskene har også skrevet om sin østersand. De synger at de har kjempet h kampen, men de har også hvilt etter slagene. Den danske nasjonalsangen har med seg geografiske beskrivelser av landet, de har nevnt de danske øyer.

Den samiske nasjonalsangen:

Nasjonalsangen til samene er skrevet av Isak Saba og det er egentlig et dikt som i 1986 ble bestemt skulle være nasjonalsangen til samene. Sangen heter Sámi soga lávlla. I denne sangen her er det også mange likheter som de andre nasjonalsangene. Her blir det synge om natur og kampen om frihet. Det viser at de er stolte over sin nasjon og at de har en stor historie, med en hard kjemping om si frihet.

I disse nasjonalsangene vi har sett på nå gir de uttrykk for sin stolthet for landet eller nasjonen. Nasjonalsangen skal hedre landet sitt.

Disse fire nasjonalsangene har en del fellestrekk. Alle sangene forteller om kjærligheten til landet. Alle er villig til å gjøre alt de kan for å ta vare på landet sitt. Alle sangene forteller også om sin flotte natur, men noen sanger snakker mer om det enn andre. Spesielt den samiske nasjonalsangen, den snakker veldig mye om naturen.

Nasjonalsangene forteller også om alle problemer de har hatt rundt kriger, og hva som er landets historie. Det blir fortelt hvor mye hver enkelt har kjempa for landet sitt. Da går du veldig inn på kjærligheten til landet, og hvor villige hver enkelt er for å kjempa for landet sitt.

KILDER:

http://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet

http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsang

http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria

http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige

http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land
http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mi_soga_l%C3%A1vlla

Tidslinje

Trine H. on Dipity.

Kilder:

Litteratur:
Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget.

FORNORSKING AV SAMENE

Veldig mange samer mistet det samiske språket etter at Norge holdt på med den store språkdebatten om at alle skulle snakke norsk. Omtrent 20 000 – 35 000 snakker samisk i forskjellige grader i dag. Samisk hører faktisk til i språkgruppen finsk - urgisk og dette er i slekt med finsk.


Samene har ikke hatt det enkelt her i Norge før i tiden. Spesielt i midten av 1800 – tallet, etter at Norge hadde fått sin egen grunnelov, var veldig mange nordmenn opptatt av å få sin egen kulturarv, som språk, historie, litteratur og kunst. Da ble trangen etter å få samene til å snakke norsk i stedet for samisk veldig sterk. Det var ikke lov til å snakke samisk på skolene, all undervisning skulle gå på norsk, og ingenting på samisk. Viss det var barn som absolutt ikke forstod norsk eller hva de snakket om kunne de forklare litt på samisk, men ellers skulle alt gå på norsk. Dette ble ett problem i skolene fordi mange barn lærte veldig lite på skolen når de ikke forstod hva de snakket om.[1] Barn som bodde på internat fikk absolutt ikke lov til å snakke samisk i det hele tatt.
Det var spesielt på 1900 – tallet at det ble ekstremt mye fokus på at det samiske språket skulle vekk, og at alle skulle snakke norsk. Da ble det undervisningen på samisk heilt ulovlig, det var også helt forbudt å ha gudstjenester på samisk, alt skulle gå på norsk. Det var heller ikke lov til å joike, eller fortelle samiske fortellinger. De gjorde dette fordi at alle samer skulle lære seg å snakke norsk og at det skulle være det eneste språket de snakket i Norge på den tiden både ute og hjemme.[2]
Det var en veldig undertrykkelse av samene, når de måtte gi slipp på så mye av kulturen og tradisjonene sine. I 1960- årene begynte samene å gå i demonstrasjon for det som hadde skjedd, de jobbet med å få det samiske språket tilbake og ikke minst de samiske tradisjonene. I 1967 ble det lov og samisk på skolene igjen.
Det har vært en tøff tid får samene her i Norge. Norge skulle få alle til å snakke norsk og følge norske tradisjoner. Dette førte til at mange av historien å tradisjoner til samene ble ødelagt. Mye av det har de klart å halt på den dag i dag, men en del av historien er blitt ødelagt etter det Norge gjorde mot de.
Det er ikke bare i Norge at de ville holde på bare en tradisjon, også får de amerikanske indianerne slet med å holde på deres religioner og tradisjoner. Her var det den hvite rasen sin tur til å vise makt over disse indianerne. Disse ble flyttet til reservater. [3]
Det er ikke bare i Norge at det har vært undertrykking av urfolk.


KILDER:


[1] http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/sprakhist/begreper/samisk3.html (27. august 2009)
[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Samisk_spr%C3%A5k#Norge (27. august 2009)
[3] http://home.online.no/~arnfin/native/ip/native2n.htm (27. august 2009)


Litteratur:
Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget.


Trine Haugstad