ANALYSE FOLKEVISE

TORJUSDØTRANE

”Torjusdøtrane” er en folkevise. Det som kjennetegner en folkevise er at de har anonym forfatter. Folkevisene kan du lett lære deg og de pleier å være lange med vers. Folkevisene har også ofte en tragisk historie. Du kan ofte lese de samme historiene på ulike versjoner i forskjellige land. Denne folkevisen her finnes i alle nordiske land, men her i Norge mangler slutten, men de som sang den fortalte hva som skjedde i slutten.

Torjusdøtrane handler om Torjus som har en datter som ikke vil stå opp om morgenen for og gå til kirken, hun vil heller sove lengre og heller koma senere. Tilslutt tar Kari på seg klærne, gjør seg klar på håret og tar på seg kåpen. Hun hopper på hesten og skal ri til kirken gjennom skogen. Når hun var på veg traff hun på to tiggere, de ville ha sex med henne, men Kari sa at hun heller ville dø enn å ha sex med tiggerne. Tiggerne dreper hun, etterpå begynner det å brenne vokslys der blodet til Kari er. Nå ser tiggerne at det de har gjort er feil. De gikk til gården der Torjus var. Torjus kjenner med en gang igjen kjolen til Kari og forstår hva som har skjedd. Torjus brenn tiggerne i ei badstue.

Den viser forskjellen på det gode og det onde, og hva som kan skje viss du gjør noe dumt.

Denne folkevisen her er en lyrisk-episk vise, det kun det se med at den formidler ulike stemninger og det er en dramatisk historie.

I denne folkevisen finne vi enderim som for eksempel "ri'e - bie" og "bekkje - rekkjer". Den har også bokstav rim som ”gangaren grå”. Visen er bygd opp av to verselinjer, og refrenget går igjen.

Torjusdøtrane er en religiøs folkevise, det kan du se på med kirken og hvilken straff du får viss du ikke går i kirken.

Budskapet i denne folkevisen er at du skal ikke drepe.

KILDER:

Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget

http://dl.dropbox.com/u/231568/om%20det%20norske%201800-tallet.pdf

ANALYSE EVENTYR

JENTA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE

Eventyret Prinsessen som ingen kunne målbinde er samlet inn av Peder Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, mest kjent som Asbjørnsen og Moe.

Eventyret handler om ei prinsesse som er så vanskelig at ingen klarer å målbinde henne. Kongen lover at den som klarer det skal få prinsessen og halve kongeriket. Dette fikk Per, Pål og Espen Askeladden snusen i og bestemte seg for å gå og prøve å vinne prinsessen. Per og Pål var ganske irritert på Espen Askeladden når de var på veg til slottet. Espen fant veldig mye på vegen, Per og Pål mente at han ikke fikk bruk for dette og at det var bare til å kaste. Espen hørte ikke på dem og samlet med seg alt han fant på vegen.

Da de kom til slottet var det Per som var førstemann som skulle prøve å få prinsessen, men han kom fort ut igjen. Etter på var det Pål sin tur som gikk inn for å vinne prinsessene, men også han mislyktes. Til slutt var det Espen Askeladden sin tur, prinsessen var veldig vanskelig mot han, men med alle tingene han hadde funnet på vegen klarte han og målbinde henne. Han fikk da prinsessen og halve kongeriket!

Eventyr trekk

Sjangeren på eventyret er folkevise. Det som er typisk med folkevise er at det er ukjent forfatter. Hvor det er skrevet og når det er skrevet er også ukjent. Men vi vet at eventyret er samlet inn av Asbjørnsen og Moe.

Eventyret starter med ”Det var en gang…” som er veldig typisk begynnelse for eventyr. Det er gjentakelser i eventyret, som at Askeladden finn forskjellige ting og da har han samme replikk ”jeg fant, jeg fant”, og når brødrene kommer med en kommentar at han kommer ikke til å få bruk for det han finner, svarer han hver gang ” Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vell den og”. Eventyret har også typisk eventyr - trekk som at de er 3 brødre, det blir funnet 7 ting på vegen og den 3. broren Askeladden klarer å målbinde prinsessen. Det er også en konge, prinsesse og kongerike i eventyret. Avslutningen med at han fikk prinsessen og halve kongeriket er også typisk for eventyr.

Budskapet i eventyret vil jeg si er at du kommer lengre med å være god og snill enn å være ond. Du kommer heller ikke langt med å forhåndsdømme folk.

KILDER:

Øyvind Andresen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen, Sigrun Wergeland (2002) Signatur, Det norske samlaget

http://dl.dropbox.com/u/231568/om%20det%20norske%201800-tallet.pdf

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/96/Norske_folke_og_huldre-eventyr.jpg